Octopussy and The Living Daylights (1966)

Beskrivelse

Strøken, mint, engelsk original førsteutgave med smussomslag!

Førsteopplaget i England på boken Octopussy og The Living Daylights var på 50.000 eksemplarer. Boken er ikke utgitt i Norge, men novellen The Living Daylights er publisert på norsk i Alle Menns Blad nr. 25-1962, under tittelen: Seksjon Dobbelt-null. Octopussy – den siste Bond-romanen som Fleming skrev – ble først utgitt i mars og april-utgaven 1966 av amerikanske Playboy, ca. to år etter forfatterens død. The Living Daylights ble først offentliggjort i The London Sunday Times, 4. februar 1962. Den ble også punlisert i Argosy, juni 1962-utgaven, med tittelen Berlin Escape.

Deler av historiene fra tre av de fire novellene i boken er brukt i filmserien. Historien i Octopussy blir så vidt nevnt, da Octopussy i filmen er datteren til novellens major Dexter Smythe. I tillegg er store deler av The Property Of A Lady benyttet i samme film, ikke minst Fabergè-egget og auksjonen. Bond sier også «the property of a lady» som en replikk i filmen. I Property Of A Lady-novellen blir vi også introdusert for Mary Goodnight, som vi alle husker fra filmen The Man With The Golden Gun. The Living Daylights-novellen er også meget bra skildret i filmen ved samme navn; alt fra avhoppingen (dog er det en russer som skal hoppe av i filmen og avhoppingen skjer ikke i Berlin) til den blonde snikmorderen (liksom bare i filmen, «the sniper was a woman!») og at hun spiller cello.

Smusscover: Ja
Omslag: Hardcover
Land: England
Utgiver: Jonathan Cape

Handling:

Octopussy: Major Dexter Smythe, en eks-commando offiser, er nå en overvektig og alkoholisert enkemann som lever alene på nordsiden av Jamaica. Han tilbringer dagene med å svømme rundt revet utenfor huset sitt og mate en “kjeleblekksprut” han kaller Octopussy. En dag får han et uventet besøk av James Bond. 007 stiller ubehagelige spørsmål om en australsk skiinstruktør ved navn Hannes Oberhauser, som forsvant mot slutten av andre verdenskrig. Det viser seg at Smythe på denne tiden jobbet for Miscelllaneous Objectives Bureau (MOB), som jaktet på skjulte naziskatter.Bonds kryssforhør av Smythe avdekker at han kjente australeren. Smythe hadde leid Oberhauser for at han skulle lede ham opp Franzikaner Halt, et fjellparti over Kitzbühel, hvor han visste at store mengder nazigull var gjemt unna. Vel oppe ved gullet drepte Smythe Oberhauser. Ingen av de han jobbet sammen med fikk vite om skatten. Smythe gjemte det unna. Etter flere år får han gullet over til England, der han gifter seg og flytter til Jamaica. Gullet tas med videre dit. Han overbeviser konen om at gullbarrene er sparepengene hans. I Jamaica får han to kinesiske brødre, Foo, til å selge gullet for seg, litt etter litt. Men både Smythe og konen blir alkoholikere, og konen tar til slutt livet sitt.Bond kan fortelle at liket av Oberhauser er funnet etter 20 år, og at kulene i han stammer fra Smythes våpen. Oberhauser hadde også vært en nær venn av Bond da han var ung. Det var ham som lærte Bond å stå på ski i barndomsårene. Bond gir Smythe ti minutter til å vurdere sine muligheter, og gjør det klart at han vil varsle om hva som er skjedd. Smythe bestemmer seg for ikke å måtte gå gjennom ydmykelsen en rettsak vil medføre, og dykker ned i havet for å la seg bli stukket av en dødelig skorpionfisk. Det viser seg å være Octopussys favorittmat, og Smythe dør i det blekkspruten hans begynner å spise sin matfar.

The Living Daylights: Agent 007 regnes som den beste i tjenesten, og nå får han det lite misunnelsesverdige oppdraget å snikmorde en snikmorder. Bond blir sendt til Vest-Berlin, hvor han skaffer seg en operasjonsbase i en leilighet med utsikt til ingenmannslandet mellom Vest- og Øst-Berlin. På et bestemt tidspunkt, tidlig på kvelden, skal den britiske agenten 272 forsøke å komme seg over fra øst til vest. Men britene vet at russerne vet, og at en russisk snikmorder ved navn Trigger skal forsøke å drepe agent 272. Overfor Bonds leilighet på østssidene er det en større bygning hvor det antas at russeren vil ligge i skjul. Bond venter i tre hele dager i leiligheten sammen med kaptein Sender, som stadig irriterer Bond med sine kommentarer og merknader. Hver ettermiddag ser Bond at en gruppe musikere går inn i bygningen på østsiden, og han fantaserer spesielt om den vakre blodinnen som bærer på en cellokasse. På den tredje kvelden bestemmer den britiske agent 272 seg for å gjøre et forsøk på å komme seg over. Bond ser gævermunningen stikke ut av et vindu av bygningen. Bak der ser han blondt hår – morderen er cellojenta! Bond er parat med sin .308 Winchester, men med vilje skyter han mot våpenet til jenta, slik at han ikke dreper henne men bare nøytraliserer henne. Dette irriterere Sender, som beskylder ham nettopp for å bomme med vilje, noe Bond selvsagt ikke medgir overfor kollegaen. Agent 272 kommer seg i sikkerhet. Senere får Bond vite at russerne selv har drept blodninnen.

Property of a Lady: Miss Freudenstein jobber i Secret Service med en deschiffreringsmaskin. Hun er egentlig sovjetisk agent, men Secret Service er klar over dette. Derfor er alle meldingene som blir kjørt gjennom maskinen hennes bare villedende meldinger. Secret Service har riktignok ikke skjønt hvordan Freudenstein får betalt for sine tjenester. Så får hun tilsendt et Fabergè-egg, til en verdi av 100.000 pund. M informerer Bond om at Freudenstein snart skal holde en auksjon hos Sotheby’s. Han mistenker at russerne betaler Freudenstein ved å ha sendt henne egget slik at hun får auksjonert det bort til en høy pris. Bond antyder at russerne sikkert har en agent på auksjonen, for å få opp prisen. Det er også trolig at denne agenten kan være KGBs operative leder i London, hvis identitet Secret Service lenge har vært på jakt etter. Bond foreslår at han skal overvære auksjonen. Bond følger nøye med når auksjonen begynner. Noen pusher budene stadig mer opp, og siste bud ender på 150.00 pund. Bonds kontaktperson Kenneth Snowman øker budet til 155.000 og Bond ser at en mann bak i lokalet tar av seg sine mørke briller, som må være et signal til auksjonarius om at han er ferdig med å by. Bond følger etter mannen og finner ut at bilen hans – ikke uventet – tilhøre den sovjetiske ambassaden. Agenten blir utvist fra Storbritannia og KGBs arbeid i landet blir satt langt tilbake.

007 In New York: Ian Fleming skrev opprinnelig denne korte historien (den er bare åtte sider lang) for The New York Herald Tribune i 1963 hvor den ble publisert under tittelen Agent 007 in New York. (Originaltittelen var Reflections in a Carey Cadillac.) Historien kom senere i Ian Flemings ikke-fiksjonelle bok, Thrilling Cities, som var en slags reisebok fra Flemings reiser rundt om kring i verden. Novellen ble tatt med i boken fordi man ville vise at selv om Fleming ikke liker New York, så gjør 007 det. Men merkelig nok kom ikke fortellingen i den amerikanske utgaven av Thrilling Cities. Den første engelske publiseringen skjedde ikke før i 1999, da den var en del av Sunday Times spesialmagasin om The World Is Not Enough. Da Ian Fleming Publications relanserte alle Fleming-bøkene i 2002, ble 007 i New York til slutt inkludert som en del av den offisielle boksamlingen. Men hva handler fortellingen om, og hva vil interessere fans av 007? Ikke mye, rent actionmessig. Fortellingen er en intern monolog hvor 007 snakker om hva man kan se og gjøre i New York, mens han er på vei for å advare en jente som brukte å jobbe for SIS at hun nå dater en russisk spion. Bond har avtalt å møte henne i reptilhuset i Central Park Zoo, inntil han innser at det ikke er et slikt hus i den zoologisk hagen. Imens funderer Bond videre på de gleder New York kan by på, for eksempel hvor man kan spise det beste måltidet, og vi får også vite at han ser frem til å tilbringe natten med en kvinne kalt Solange.

Tilleggsinformasjon